High school is so last year.

Beklager for at jeg lagde en hot mess for litt over en uke siden. Jeg var totally desperat, og følte at dere lesere var de eneste jeg kunne snakke ut med akkurat da. Sjokket etter hendelsene den dagen gjorde at jeg trakk meg litt tilbake fra å whore myself on the internet eksponere mitt privatliv på bloggen, og jeg tok dermed en drøyt to ukers pause. Hope y’all forgive me. </3

Det hele begynte onsdag morgen for nesten to uker siden. Etter slåsskampen krangelen med Madjo hadde vi laget en avstemning hvor alle på skolen skulle stemme på den de likte mest av oss to. Og tirsdag kveld ble det avgjort; jeg var mest populær. Vi hadde blitt enige på forhånd at den som tapte avstemningen måtte trekke seg fra all offentlighet. Og med Madjo ute av bildet betydde det at jeg var skolens Alpha Bee. <33

Jeg entret skolen den onsdagen iført mitt beste antrekk (Prada, Burberry etc), og forventet en varm velkomst av medelever og ansatte. Jeg hadde til og med vært oppe natten før og øvd på mitt King Bee-smil. Men allerede første dag som skolens Hersker fikk jeg kjepper stukket i hjulene. Madjo taklet så klart ikke nederlaget. Hun bestemte seg dermed for å være megabitch og brøt avtalen vår om å trekke seg. Hun hadde kommet tidlig på skolen og gått til klassens tillitsvalgt og fortalt min skitne hemmelighet.

Time to air my dirty laundry.

Jeg sverget tidligere å offentliggjøre min hemmelighet på bloggen dersom Madjo noen gang skulle avslørte den. Everybody has dirty secrets. Well, here is mine:

For over to år siden, i første klasse på videregående, holdt Madjo tidenes hjemme alene-fest da foreldrene var dratt på ferie på Bahamas. På den tiden var Madjo den mest likte jenten på skolen, og jeg var hennes trofaste sidekick. Hun hadde invitert, sånn, hele skolen (unntatt nerder og sånt, da. Gross!), og så rik som familien hennes var på den tiden bestemte hun seg for å spandere drikke på alle. Men utover kvelden kom det flere mennesker fra andre skoler og slikt som hun ikke hadde regnet med, og det ble etter hvert ikke nok alkohol til alle.

Madjo tok dermed et par telefonsamtaler med kontaktene sine, og fikk skaffet mer alkohol. Men spriten var på den andre siden av Bergen, og måtte hentes. Problemet var at ingen kunne hente den. Etter en liten tenkepause kom Madjo frem til en løsning. Det neste jeg visste var at hun presset meg til å ta farens bil og hente drikken. Jeg var 16 år og kraftig beruset. De som har fulgt med på bloggen siden begynnelsen vet at jeg ikke fikk lappen før november i fjor. Med andre ord var jeg totally unfit to drive. Men Madjo var Queen Bee, og ville man overleve sosialt gjorde man det Dronningen ba man om å gjøre. Dermed satte hun og jeg oss inn i farens Jaguar og la ut på veien. I totally DUI’ed. Jeg kjørte faktisk en ganske god stund før jeg – plutselig – kjørte på noe. Både Madjo og meg var skrekkslagne, og så feig som jeg var, turde jeg ikke å stoppe opp og se. I totally hit and ran.

OMGOMGOMGOMGOMGOMG

Vi bestemte oss for å snu og ta en annen vei tilbake og fortsette festen som om ingenting hadde skjedd. Dagen derpå, etter tidenes mest suksessfulle pool party, fant vi en artikkel i avisen om at en kvinne hadde blitt påkjørt og drept den natten. På samme vei. Og samme tidspunkt. Oh. Em. Eff. Gee. Jeg hadde myrdet noen. Madjo var også medskyldig, og vi sverget å ta denne hemmeligheten med til graven. Bilen vi kjørte hadde fått en major bulk, men Madjo fikk dette fikset fort uten spørsmål, igjen takket være hennes kontakter. Foreldrene kom hjem og ante ingenting, og vi fortsatte å leve våre liv som om ingenting hadde skjedd…

Onsdag morgen hadde Madjo gått til tillitsvalgt i klassen og fortalt dette. Uten at jeg visste det hadde hun tatt et bilde av bilen før reperasjonen, og beholdt avisutklippet, i tilfelle hun skulle bruke det mot meg. Da jeg entret skolen den onsdagen sto alle og ventet på meg, ja, men ikke fordi jeg var King Bee, men fordi de ville se min offentlige ydmykelse da rektor og kontaktlærer tok meg hardt på skulderen og ba om å ha en alvorlig samtale. Rykter sprer seg fort, eller hva? </3 Jeg skjønte så klart ikke hva som foregikk, og sprang ut og gjemte meg på do. Etter en stund innså jeg at det ikke var noe nytte, og gikk derfor ut og så frykten i hvitøyet.

So dead

Under samtalen fikk jeg vite at politiet var blitt kontaktet, og at jeg skulle bli fulgt til politistasjonen for å bli avhørt. Veien bort dit var de lengste 700 meterene jeg har gått i hele mitt liv. Under avhøret innså jeg at det var best å innrømme alt og tilstå. Til min store overraskelse følte jeg meg lettet da jeg innrømte hva jeg hadde gjort. I over to år hadde jeg gått rundt og holdt på denne hemmeligheten. Sånt ødelegger deg totalt. Å vite at du har drept noen…

Etter det som føltes som en evighet (det var faktisk ganske lenge. Avhøret varte i flere timer) fikk jeg beskjed av politibetjentene at de hadde sett gjennom saken med den myrdede kvinnen, og at de kunne avkrefte at jeg drepte henne. Føreren av bilen som kjørte på henne hadde meldt seg dagen etter ulykken, og det kunne dermed ikke være jeg som kjørte på henne. I over to år gikk jeg rundt med et menneskes liv på samvittigheten, and I didn’t even do it. Den straffen fortjente jeg nok. Politiet antydet at jeg måtte ha kjørt på et dyr eller noe slikt. Det var i hvert fall ingen andre registrerte ulykker den natten. I guess I roadkilled.

I'm so sorry...

Jeg slapp dermed unna med en heftig bot. Ettersom dette skjedde så lenge siden, hadde ikke politiet annet bevis en Madjos bilder og hennes og min tilståelse. Overraskende for henne fikk hun også bot som medskyldig. And once again had the police solved yet another case.

Første dag som King Bee og allerede tidenes skandale. Dette kunne ikke være godt for mitt rykte og min popularitet. Madjo hadde lyktes i å ødelegge meg helt. Men der tok vi begge feil. Senere den onsdagen var det skoleavslutning, og da jeg entret hallen ble jeg møtt med applaus og jubel, ala dette:

Woo!

Og dette:

Yay!

Og dette:

Hoopla!

Okei, så var det ikke helt slikt, men jeg fikk et par klapp på skulderen for å ha vært modig (og “uskyldig”). Det viste seg at dette hadde fått folk til å hate Madjo enda mer, og hun måtte så å si sitte for seg selv (det vil si med nerdene) under hele skoleavslutningen.

Siste skoledag, og jeg var THE KING BEE. Elsk! <3 Jeg fikk jo bare vært Alpha Bee i så vidt en dag, men det gjelder jo. For det er jo den som går ut som Bien som vil bli husket. Det er jeg som havner i skoleårboken som årets mest inflytelsesfulle og mest likte/populære person. Andre skoler har vel også slike spalter i årboken sin, eller?

Anyway, my dream came totally true. Alle likte meg, og på avslutningen ble jeg kåret som skolens mest betydningsfulle året 08/09. Jeg har aldri vært mer lykkelig. <33333 BOW. TO. THE. KING. BEE. <33333

So… I guess this is it, then? Dette blir vel mitt aller siste innlegg på bloggen. Jeg startet å blogge for å formidle mitt liv på videregående skole, og om min kamp for å bli King Bee. Og nå som det er over er det nok ikke mer å skrive. Jeg skal begynne på universitetet til neste år, men det skjer vel ingenting juicy der, eller? Hva sier dere?

Nå skal jeg nyte en velfortjent ferie, og skal på Britney-konsert i Danmark til helgen. Dere får ha en riktig god sommer. And i guess we’ll meet again… Sometime…

Bye, y'all!

One last gracing from the King Bee,
Cao

Okay. Som sagt har det skjedd utrolig mye den siste uken.

Siden krangelen vår for 2 uker siden har ikke Madjo og jeg så mye som utvekslet blikk med hverandre. Når hun ser meg i gangene på skolen, begynner hun å hviske og le med sine nye venner, Sluts Dreamteam 3.0, og jeg overser dem totalt. Seriøst, jeg driter i hele henne. Jeg har faktisk andre venner som faktisk er gode med meg, liksom.

Men så skjedde det noe forrige torsdag som forandret alt sammen. I halvannen uke hadde Madjo gått rundt og vært bitchy mot meg på avstand, men denne torsdagen, mens jeg satt i kantinen med Randy og spiste, gikk hun forbi og sølte “tilfeldigvis” hele appelsinjuicen sin over min nye Prada t-skjorte. I know, right? Det var da begeret bokstavelig talt rant over, og jeg reiste meg, grep tak i Madjo og spyttet henne i ansiktet. Noe ala dette:

Fierce spit

Jeg vet! Jeg burde ikke ha gjort det, men jeg mistet helt beherskelsen og klarte ikke å kontrollere meg. She’s such a cunt. Jeg er egentlig et veldig fredelig menneske. Og før jeg visste ordet av det, var jeg blitt truffet av tidenes hardeste bitchslap:

SCHMACK!

Det neste som skjedde var en heftig bitchslap-krig mellom Madjo og meg. I know I shouldn’t slap a girl, but this hoe totally deserved it. Men jeg hadde helt glemt at Madjo kan karate. Hun har jo vært i hardtrening i flere måneder, og tok nå i bruk alle karatetriksene hun hadde lært. Vi endte opp slik:

I'm the Asian one.

Det føltes som en evighet før vennene våre gikk i mellom og rev oss fra hverandre. Da så jeg at sånn hele skolen hadde samlet seg i kantinen for å se på slåsskampen. And I was totally embarrased. Beaten up by a girl is, like, not cool. Men Madjo var fortsatt i støtet. Hun skrek til meg og spurte hvordan jeg våget å stå opp mot Dronningbien. Det fikk blodet til å koke i meg. Jeg skrek tilbake at det var jeg som gjorde henne til hva hun er i dag, og at uten meg ville ingen ha husket navnet hennes en gang. Da fniste hun og spurte om jeg virkelig trodde at jeg var noe, og om jeg trodde jeg var noen form for populær. Sånn ca ordrett sa hun: “Spør hvem som helst, og de foretrekker meg over deg. Fordi jeg er grei med alle, og ingen vet hvem du er en gang!”

Jeg tok imot utfordringen. Jeg sa vi kunne lage en undersøkelse som alle på skolen skulle svare på, og se hvem av oss to som fikk flest stemmer. Og i neste øyeblikk satt vi sammen foran en Mac og lagde en avstemning på It’s Learning. Vi kom frem til en deal: Taperen av undersøkelsen skulle trekke seg fra krangelen og offentligheten, og vinneren var tydeligvis den mest populære på skolen, og ville dermed være Alpha Bee.

På 5 dager skulle skolen stemme på den de likte mest av Madjo og meg. Og Madjo brukte de neste dagene på å suck-up på alle hun kom over. Plutselig var hun grei med alle elevene; elevrådslederen i første klasse, Ceci og Tandy, Manne… Jeg tok meg ikke bryet med å gå rundt og være falsk. Okay, kanskje jeg spurte Randy én gang om å spre ordet så folk skulle stemme på meg. Jeg var egentlig veldig bekymret. Jeg var jo godt klar over at alle visste hvem Madjo var. Hun er jo skolens kjendis, kjent for sine mange handlinger. Dessverre var jeg for ukontrollert etter slåsskampen og lot meg rive med.

Og i dag, 5 dager etter, sto resultatene klare. Det kvidde inni meg da jeg logget inn på It’s Learning for å sjekke stemmene:

Og slik var resultatet:

OMG!

I know, right?? Hvem skulle trodd at jeg vant avstemningen? <333 OMGOMGOMGOMGOMFG!

Så hva skjer nå? I totally don’t know. Har ikke snakket med Madjo siden resultatet ble offentliggjort, men hun er nå nødt til å trekke seg fra offentligheten. HAH! Skulle likt å se ansiktet hennes da hun så resultatet. Who’d guess I’m more popular than her?

Så jeg er skolens mest likte person? Den mest populære?… Does this make me the King Bee? Seriøst, jeg skjelver bare av tanken. Dette har jo vært min største drøm siden, like, ever! Ærlig talt, jeg vet ikke hva som skjer nå annet enn at Madjo må holde kjeft og at jeg er totally populær.

I morgen på skolen får jeg nok svar på spørsmålene mine. Jeg gleder meg <3

MylifeisG,
Cao